Høvik Søndre og Høvik Nordre

Hele det området vi i dag kaller Høvik og Høvik Verk hørte til Høvik gård.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Den eldste skrivemåten er Høvigum og kan tolkes som en vik der de høstet høy. Sjøen sto høyere på den tiden. Gårdsnavnet ble i 1578 skrevet Høvigh og i 1723 Heevig. Se også Om gårdsnavn

Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo. I tillegg hadde Hovedøya kloster part i gården. Etter reformasjonen på 1500-tallet var Høvik krongods til omring 1660. Niels Toller og svigersønnen general Caspar Herman Hausmann kjøpte deretter gården. Niels Toller var en kjent forretningsmann og en stor eiendomsbesitter i Christiania.

Høvik hadde, sammen med Løkeberg, kvern i Øverlandselven. Den ble i 1686 beskrevet som "forfallen og ringe".

Gården ble registrert med kalkovn i 1661 og i 1723. Kalkovnen lå ved plassen Høvikommen ved Høvikstranda, ca. 100 meter vest for Veritasbygningene. På Bjerkholmen, som lå under Høvik, er det påvist flere kalkbrudd. Høvikgårdene hadde egen kalkbrygge mellom Solvikbukta og Høvikodden.

Høvik ble sannsynligvis tidlig delt, kanskje allerede før vår tidsregning, etter som gradvis ekspansjon gjennom drenering av høyvika ble mulig. Nytt areal ble også dannet som følge av naturlig landheving etter istiden. Høvik har i en periode antagelig bestått av tre bruk: Østre Høvik, Vestre Høvik, og Høvikodden (Høvikholmen). Vestre Høvik kan være opphavet til Ramstad gård.

Erik Høvik samlet gården i 1737. Han fikk, etter en brann i 1716, bygget nye bygninger på sørsiden av den hvite slottslignende hovedbygningen vi der i dag. Se bildene ovenfor. Hovedhuset fra før brannen ble etter alt å dømme reddet fra brannen og er i dag innebygget i den nåværende hovedbygningen (som ble bygget av sogneprest Bernt Sverdrup. Se nedenfor).

Etter Eriks død i 1746 ble gården delt mellom sønnene. Vi fikk Høvik Søndre som ble overtatt av Søren Eriksen (Høvik), og Høvik Nordre som ble overtatt av Lars Eriksen.

Høvik Søndre
Høvik Søndre har adresse Høvikveien 4. (Opprinnelig: Gårdsnr. 11, Bruksnr. 1)

Høvik Søndre lå på det opprinnelige gårdstunet til Østre Høvik, og fikk bruksnr. 1 på 1820-tallet, etter at matrikkelsystemet ble innført. Gården ble ikke værende i Høvikslekten lenger enn til 1788, da den ble solgt på auksjon til slotts- og sogneprest Bernt Anker Sverdrup etter Søren Høviks tidlige bortgang.

Det var Sverdrup som fikk bygget den slottslignende villaen i mur som på folkemunne ble kalt "Bærums første villa". Dette var sogneprestens sommerbolig. Den ble fredet i 1939. Det var sannsynligvis han som også fikk omgjort navnet til Høvik Hovedgård, selv om matrikkelnavnet fremdeles er Høvik Søndre.

I 1811 ble gården solgt til Marcus Pløen. Han var en trelasthandler og politiker med ekstremt patriotiske meninger. Han ble kalt Lord Høvig og var kjent for å ha stor selskapelighet etter engelsk forbilde. Han fikk plantet den praktfulle alleen ved huset.

I 1826 ble Høvik Søndre matrikulert (registrert) med 210 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. I de siste 100 år har den hatt omtrent samme størrelse, ca. 20 dekar parklignende tomt med eksemplarisk vedlikeholdte bygninger.

Senere var det flere eierskifter og gården ble nok et investeringsprosjekt. Gradvis ble den store eiendommen frasolgt bit for bit.
Man kan lese mer om de nye boligene som ble bygget på området i artikkelen:
Halberg, Elin. (2015). Nordre Høvik bygges ut. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 55

Mer om hagen til Høvik Søndre
Da Sverdrup overtok Høvik fantes en enkel renessansehage med parterrer (symmetriske områder) og korsaksegang på østsiden av det gamle gårdstunet. Et gårdskart fra 1805 viser Sverdrups hage fra omkring 1790 som en enkel geometrisk hage omkring det nybyggete hovedhuset. På nordsiden av hovedhuset lå en buet terrasse og på flaten nedenfor tre rettvinklede fiskedammer på rad. Ved Pløens overtagelse ble hagen omkring 1810 utvidet i landskapsstil. Fiskedammene ble slått sammen til en uregelmessig dam. Det er usikkert når paviljongen lengst i sydvest, Floratemplet (Floras tempel), ble oppført, men det må ha skjedd etter 1805.

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104

Plasser og bruk under Søndre Høvik.

Høviksholmen (Høvikodden)
Se egen omtale

Søndre Høvikodden (Sølyst)
Se egen o mtale

Helmerodden (Maristuen)
Se egen omtale

Jenshaugen
Se egen omtale

Skogheim/ Frøken Tharaldsens Pensionatskole for piker
Se egen omtale

Høvikommen
Se egen omtale

Solvik
Se egen omtale

Skogstuen (Skaustua, Skovstuen)
Se egen omtale

Bjerkholmen
Se egen omtale

Helvikmyra − Lille Ballerud
Området er i dag en del av Høvik senter.
Se egen omtale

Høvikkollen (Utsikten), tidligere Høvikhaugen
Se egen omtale

Gullbakken
Se egen omtale

Holtet
Se egen omtale

Ekelund
Ekelund ble utskilt i 1875. I 1939 ble Villa Ekelund oppført med 12 dekar dyrket jord og 144 frukttrær.

Høvikstranden

Les mer om Høvik Søndre i artikkelen:
Holberg, Bergljot: Søndre Høvik Gård. Vest for byen 7 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1988−1992)

Høvik Nordre
(Opprinnelig: Gårdsnr. 11, Bruksnr. 28)

Grosserer Frithjof Plahte kjøpte Høvik Nordre i 1876, og gården fikk bruksnr. 28.
Mer om Frithjof Plahte lengre ned på siden.

Høvik Nordre lå nordøst for Høvik Søndre. Plahte så at det ble tungvint å drive eiendommen på begge sider av jernbanen, og i perioden 1870−1890 ble sannsynligvis alle husene på Høvik Nordre enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. Se detaljkart Høvik Nordre etter flytting.
Frithjof Plahte bygget i 1878 en stor villa, Plahtevillaen, i Plahteskogen nordvest for Sarbuvollen.

Høvik Nordre ble etter hvert et av de beste jordbruk i bygda. Plahte innførte blant annet Jersykyr fra England.

Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke fra andre ekteskap, Marie, overtok gården med Otto Haug som bestyrer. Marie kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad.

En av døtrene fra andre ekteskap, Marie, døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

I 1900 gjorde bestyreren Otto Haug forsøk med grønnsakdyrking på gården. Etter hvert fikk gården et av landets største grønnsaksgartnerier, Ramstad gartneri, med et areal på vel 250 dekar. Det ble dyrket grønnsaker, meloner og tomater, dessuten snittblomster og stauder (flerårige planter). Gartneriet leverte til nesten hele Norge.

Gården hadde også et stort fjøs med kuer som forsynte Høviks beboere med varm nysilt melk morgen og kveld.

Etter hvert ble også Høvik Nordre utparsellert, og omkring 1970 ble gårdsbebyggelsen revet i forbindelse med byggingen av Norconsults store forretningskompleks i Maries vei. Det ble senere overtatt av Saga Petroleum, og i 2012/2013 ble kontorbygningene omgjort til leiligheter. Området mellom Fjordlenken og Plahtejordet barnehage ble lenge omtalt som "Gårdstunet". Man kan se rester av den gamle låvebroen. Se bilde ovenfor. Hele området er i dag bebygget.

Plasser og andre eiendommer under Nordre Høvik

Båtstø
Se egen omtale

Sarbuvollen (Saltbuvollen)
Se egen omtale

Fagerstrand
Se egen omtale

Granly
Se egen omtale

Høvik bad, Lille Høvik og Tuft
Se egen omtale

Solbakken og Villa Solares
Se egen omtale

Høvik kirke
Se egen omtale

Tørtberg
Se egen omtale

Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen fikk senere navnet Hundebitt.

Mer om Frithjof Plahte: Se Plathe og Plathevillaen

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104

Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

SEFRAK-registeret